Hyllest til Julius Woldsdal

PROSJEKTBESKRIVELSE

Gundersens hornsekstett består bare av profesjonelle musikere som er interessert i å bevare litt av den klang og spilletradisjon som var før i tiden. Alle musikere spiller på instrumenter som er over 50 år gamle. Når vi snakker om gammel klang, mener vi instrumenter som ikke er så lydsterke, og som hadde en mykere og rundere klang en dagens instrumenter, samt renhet (intonasjon) var et mye større problem enn dagens datamålte instrumenter.

En hyllest til JULIUS WOLDSDAL

Julius Kristoffer Britanus Woldsdal var født i Ålesund, den 19. januar 1869. Faren het Ole Kornelius (født 1823) han var fisker og jordarbeider, og moren het Louise Olsdatter (født 1833) de hadde gårdsbruk på Buholmstrand. Julius (Olsen) Voldsdal, (senere Woldsdal) var døpt i Borgunds preste-område. Han begynte tidlig å spille fiolin. Ved 18 års alderen (1887), vervet han seg som soldat ved underofficerss- kolens musikklinje ved Bergenhus. Her skulle han få et sammen-hengende virke som militærmusiker i 42 år. Han spilte også bratsj og horn i teater-orkesteret (Den nationale scene), og i Harmoniens orkester. Han var også meget aktiv i musikernes egne organisasjoner, og dirigerte mange kor og korps. Bl.a Metodist- kirkens blandetkor, Sandviken skolekorps og janitsjarorkesteret Norden. Woldsdal avla musikkinstruktør- eksamen i Kristiania/Oslo.

Woldsdal var veldig iherdig med å tilføye “nytt repertoar” for sine kor og korps. Det var ikke mye penger blant folk før i tiden, og militærmusikerne rund omkring i landet bidro sterkt med dette. Denne tiden i Norge blir også kalt “musikkens gullalder”.
Eget trykkeri hadde også Woldsdal i Bergen, hvor han trykte mye musikk. I dag kjenner vi ca.90 opus etter Woldsdal. Denne platen viser litt av hans produksjon.

Vi åpner med “Sang til Ålesund“ fra 1919, noter som vi fant i notearkivet til Forsvarets musikkorps vest- landet (FMKV) Bergen, ved notearkivar Terje Færstad, hadde det ikke vært for han og musikkinteresserte Jan Evensen på Elverum, hadde vi ikke klart å lage en dokumentasjons plate etter Woldsdal.
Takk til disse to...

I november 1905 (samme år unions oppløsningen med Sverige tredde i kraft) skrev han en én akter operette som han kalte “Tamburmajoren”, med tekst av franskmennene Achille Eyraud og Labossière.
Samt en serenade med tekst av Victor Hugo, en sønn av en general fra Napoleon Bonaparte ́s armè.

Også i november, men i 1907 skrev han en rapsodi som han kalte “Norsk rapsodi nr.1” hvor han brukte temaer fra Norsk folkemusikk.

Buekorps marsjer ble det også, her har vi med Nygård bataljon med tekst av Didrik H. Grønvold (Ber- genser lærer og forfatter). Skrevet i 1919.
I 1922 komponerte Woldsdal en “Flakina masurka” hvor han selv har skrevet i notene:

Komponert i Boaltgaarden på min første regimentssamling i Nordfjordeid, som inspektør for 4. Divisjon i Bergen.

I juni 1941 skrev Woldsdal en marsj han kalte “Tollekniven”, den ble bearbeidet av han selv i juni 1945, (etter frigjøringen av Norge 8.mai 1945) og da ble marsjen kalt “Honnør til hjemme-fronten“.

Woldsdal hadde vært sjef for 4. Divisjons musikkorps i Bergen siden 1920-tallet. Og i 1920 fikk han Ole Bull stipendiet (Nordens svar på fiolinisten Nicolo Paganini) og han fikk en studietur i mai dette året til Stockholm og besøkte Göta livgarde på Hasselbackan, med dirigenten Otto Trobäck. Her skrev han en marsj han kalte “Gardist-marsjen” Op.41. Han besøkte også København.

Én av Woldsdal ́s marsjer ble svært populær, 10. regimentets marsj, som ble skrevet på Bømoen/Voss i 1915. Den ble kjøpt opp og trykt av Tonika noteforlag/Bergen i mars 1950. Slik at alle musikkorps kunne spille denne fine marsjen.

I stillingen som sjef ble Woldsdal sittende til fylte 61 år.
Han ble tildelt “Sølvtrompeter” i 1951, den høyeste utmerkelsen en korpsmusiker i N.M.F. (Norges musik- korps forbund) kunne få, for sitt uslitelige arbeide for korps og kor på vestlandet.

Woldsdal døde i Bergen, den 10. Januar 1952, 83 år gammel.