Installasjon av matriell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eugen Onegin eller Jevgenij Onegin (Евгений Онегин) er en verseroman i åtte kapitler skrevet av Aleksandr Pusjkin og publisert 1823–1831.

Handlingen utspiller seg i Russland i 1820-årene. Et bærende budskap er at kjærlighet og stolthet er to uforenelige størrelser.

Verseromanen regnes som et av den russiske litteraturs mesterverker. Med denne innvarslet Pusjkin den store realistisk-poetiske romans epoke. For første gang dukker det opp en type mennesker som det fantes tusener av også i det virkelige samfunn – fremfor alt er dandyskikkelsen Eugen Onegin prototype for det overflødige menneske (Лишний человек, Lisjnij tsjelovek), et motiv som ble en gjenganger i russisk litteratur. Realismen speiler seg også i de mer enn ett hundre bifigurer.

Eugen Onegin består nesten helt og holdent av 389 strofer som alle følger et strikt jambisk tetrameter, iblant omtalt som Onegin-strofen. Likesom sonetten har hver strofe 14 jambiske rader, men rimmønsteret er alltid det samme: AbAbCCddEffEgg, der versalene betegner et kvinnelig rim og gemenene et mannlig. Betoningene ligger alltid på de jevne stavelsene – andre, fjerde, sjette, åttende. Radene med kvinnelige rim har ni stavelser, de med mannlige har åtte.